Jeg husker en svensk sangtekst for mange år siden som inneholdt strofen «ett ord betyder så mycket». Ordene handler om hvordan vi forholder oss til hverandre – hva vi sier og hva vi skriver, og hvordan det virker på den vi henvender oss til.
Alle forstår at ord har veldig stor verdi. Det kan skape glede og oppmuntring, men det kan også føre til skuffelse og sinne. Vi kan bruke ord til oppmuntring – positive ord, samtidig som vi ønsker å være ærlige. Vi kan finne på å si ting til hverandre som vi egentlig ikke mener. Da blir det falskt. Vi kan også komme i situasjoner der vi skulle ha sagt noe, men ikke tør. Det kan bli for vanskelig.
Ja, et ord betyr mye. Samtidig er det komplisert. Vi kan bygge hverandre opp, men vi kan også ødelegge ting for hverandre med det vi sier. Ett enkelt ord betyr mye. Samtidig vet vi også at i kommunikasjonen betyr mimikk, kroppsholdning og andre forhold vel så mye. Vi gir uttrykk hva vi føler gjennom det vi sier. Samtidig skaper det følelser av alle slag.
I Bibelen leser vi om uttrykket «sannhetens ord». Paulus kaller evangeliet om Jesu frelsesverk for sannhetens ord. Da handler det om at Gud vil kommunisere med oss til hjelp i våre liv. Det kan være både til oppmuntring og til formaning.
Gud brukte ord i skapelsen. Han brukte ordet «bli lys» til å skape. Det ble lys. Når Bibelen snakker om Ordet med stor O, er det Gud det menes. I starten av Johannesevangeliet står det at Ordet ble menneske og tok bolig blant oss. Det er Gud som er Ordet. Jesus er Gud. Han kom til oss ved at han lot seg føde på forunderlig vis.
Mennesket ble skapt «i Guds bilde». Her ligger også et poeng ved at vi er skapt til å kommunisere med hverandre – bl.a. ved hjelp av ord. Og vi er skapt til å samhandle med Gud. I bønn får vi snakke med han. Når vi bruker begrepet «Guds ord» er det vanligvis Bibelen vi mener. Vi tror at Gud taler til oss gjennom det vi leser eller hører forkynt.
«Ett ord betyder så mycket» både mellom oss mennesker, men også i vårt forhold til Gud.
Gunnar Tveit Sandvin